7 råd for behandling av tannstein

Published On: 19. desember 2014
  1. Hold tennene rene med daglig rengjøring av alle tennenes flater. Vi anbefaler at du daglig pusser tennene to ganger daglig med vanlig eller elektrisk tannbørste. En gang daglig bør du rengjøre tennene med tanntråd. For pasienter som lider av periodontitt eller ha større mellomrom mellom tennene bør også rengjøre en daglig med såkalte flaskekoster eller mellomromsbørster.
  2. Vær bevisst ditt kosthold. Klebrig matvarer legger seg lettere på tennene og kan medvirke til at bakteriebelegg lettere får feste på tannoverflaten. Kosthold rikt på fersk frukt og grønnsaker. Det kan være lurt å skylle med vann etter måltid for å rense og spyle mellomrommene.
  3. Matvarer og tobakk som misfarger bør unngås. Rødvin og blåbær er eksempler på næringsmidler som gjør tannstein misfarget og dermed gir tannoverflaten et svartere utseende. Tobakk og kaffe kan også misfarge tannoverflater og bakteriebelegg.
  4. Få rengjort tennene profesjonelt, regelmessig, minst en gang i året. Ved å bruke såkalte kyretter og ultralydspisser kan tannlegen fjerne tannstein og belegg som du selv ikke kan fjerne med dine daglige rengjøringsmidler.
  5. Avtal med en tannlege du er fornøyd med slik at du får regelmessig innkalling. Det er absolutt å anbefale å stå på innkalling. Vi ser at de som ønsker i ringe selv, altfor sjeldent får god nok oppfølging og forebyggingen blir mer skippertakspreget.
  6. Har du et normalt godt renhold og går regelmessig til tannlege, trenger du ikke å skylle tennene med bakteriedrepende skyllevann som er på markedet. Det gir ingen tilleggseffekt, koster penger og tar tid. I tillegg er det flere studier som viser at de kan misfarge tannoverflaten. Fluorskyllevann kan hos kariesrisiko pasienter være fornuftig.
  7. Hold deg frisk og rask og slik at du unngår å måtte ta medisiner. De fleste medisiner har bivirkninger som over tid kan gi bivirkninger. Flere av disse bivirkningene kan påvirke spyttet og dermed også økosystemet i munnen. Mange medisiner kan for eksempel gi redusert evne til spyttproduksjon og man kan etter hvert utvikle munntørrhet.