Tannhelse

Diabetes og tannhelse

Published On: 25. august 2015

Diabetes, eller diabetes mellitus som det formelt kalles (tidligere ofte kalt sukkersyke av den eldre delen av befolkningen) er en kronisk sykdom med høyt blodsukker som skyldes feil i insulinproduksjonen. Vi skiller mellom absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Selve ordet «diabetes»er gresk og betyr «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», som på latin betyr honningsøt henviser til den søtlige smaken på urinen hos diabetiker

Diabetes deles vanligvis inn i fire hovedgrupper:

Type 1 diabetes mellitus. Diabetes med absolutt insulinresistens som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen i det hele tatt. Den kalles også insulinavhengig diabetes mellitus
Type 2 diabetes mellitus. Diabetes med relative insulinresistens ved at cellene ikke reagerer på insulinet på normal måte. Kalles også ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Type 2-diabetes kan skyldes ved både at insulinet virker for dårlig på cellene og /eller at insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen er for dårlig.
Diabetes sekundært til andre sykdomer i bukspyttkjertelen. Feks ved bivirkninger av legemidler.
Svangerskapsdiabetes

Sykdomsutvikling og symptomer

Insulin er et hormon som benyttes i kroppen til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene slik at cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret som fraktes i blodet. Sukkeret er kilden til kroppens energi. Ved insulinmangel hos en diabetiker hoper sukker seg opp i blodet og hvis sukkernivået i blodet blir for høyt vil det også utskilles sukker i urinen.

Symptomer på diabetes er tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner. Langtidsskader ser vi i de minste blodårene( kapilærene) som blir mindre og stivere og med dårligere evne til å tranportere blod. Skader i netthinnene i øyne, nyrer, nerver og føtter kan etter hvert gi svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i lemmene og huden. I munnen fører nedsatt blodsirkulasjon til at imunceller som fraktes blant annet med blodbanenen blir redusert og imunforsvaret i kroppen blir tilsvarende dårligere. I tillegg så ser vi også dårligere tilhelingsevne etter kirurgi. Dette skyldes redusert blodgjenomstrømming i disse perifere vevene som igjen reduserer tilførsel av bestanddeler som trenegs i gjennombyggingen av ødelagt vev. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er vanligst hos den eldre del av befolkningen.

Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig og mest mulig stabilt nivå. Blir den for lav, oppstår det som kalles hypoglykemi. Føling hos diabetikerene skjer enten når blodsukkeret er lavt, eller når det synker vedlig raskt. Hypoglykemi, altså for lite sucker/glucose i blodet, kan oppstå ved for lite matinntak, for mye anstrengelse feks etter trening, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke slapphet , svette, synsforstyrrelser,sultfølelse, angst kan være vanlig, omtåkethet og i verste fall bevistløshet. Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma . Dette kan avhjelpes ved at pasienten får i seg sucker, feks spiser noen sukkerbiter, drikker sukkerholdig væske eller lignende, gjerne også sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet.

Blir mengden blodsukker altfor høy får vi det som kalleshyperglykemi. Det skyldes som regel insulinmangel. Pasienten kan da miste bevisstheten. Tilstanden kalles på folkemunne sukkerslag.

Diabetes vil over tid som nevnt gi økt risiko for senskader. Risikoen kan reduseres betraktelig med riktig behandling og oppfølging.

For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter som får det når de allerede er i 70 årene.