Karies

Hull i tennene er det vi på fagspråket kaller karies. Dette er forårsaket av at bakterier som finnes i munnhulen forbrenner sukkerarter og skiller deretter ut en syre.

Disser bakteriene fester seg raskt til tennene våre etter vi har pusset og bygger opp en slags biofilm utenpå tennene sammen med andre stoffer vi har i spyttet vårt. Syren som slippes ut etser seg sakte gjennom emaljen (det ytterste laget av tannen).

Så lenge det bare er emaljen som blir oppløst kaller vi det for et begynnende hull. Når syren har etset seg vei gjennom emaljen kommer den fram til dentinet, eller tannbenet, som ligger innenfor. Her går det fortere fordi dentinet består av mer organisk materie enn emaljen. Det vider seg også ut og spres fortere.

Når det kommer nerme nok pulpa, dvs ”hulrommet” inni tannen som inneholder nerver, blodårer og celler, får vi ofte tannpine, og man må gjennomgå en rotfylling eller trekke tannen.

Det er sant som barnesangen sier, at det ikke blir hull i en tann som er ren. Hver gang vi rengjør tennene våre skraper vi vekk bakterier og andre bestanddeler av biofilm av tennene.

For å få hull trenger vi fire ting:

Vi klarer ikke å desinfisere munnen tilstrekkelig, da det er vanskelig å komme til skikkelig overalt. Samtidig finnes det ”sukker” i så å si all mat. Da er det bare faktoren “tid” vi kan gjøre noe med.

Derfor er det viktig å pusse tennene minst to ganger om dagen og bruke tanntråd for å skrape vekk biofilmen der tannbørsten ikke kommer til. Skylling fjerner ikke biofilm. Den sitter for godt.

Når tennene er rengjort lønner det seg å skylle med fluor. Fluorskyllhjelper til å styrke emaljen ved at den legger til rette for en remineraliseringsprossess der kariesangrepet har begynt. Fluor er også mer motstandsdyktig mot syre enn de stoffene som har vært i emaljen som den erstatter.